I den store «Lyrikkboken» (Den norske Bokklubben 1971) blir dikteren Åsmund Sveen (1910–1963) omtalt med følgende ord: «en av de mest originale og lovende dikterne i mellomkrigstiden» – og hans medlemskap i NS blir forklart med hans «lengsel tilbake til en enklere og mer patriarkalsk samfunnsform i bygdemiljø». På grunn av hans medlemskap i NS ble han i 1945 livsvarig ekskludert fra Den norske Forfatterforening av dennes oppsatte «æresrett» – og han publiserte ikke lenger noe etter krigen. (To diktsamlinger ble riktignok utgitt posthumt.)