Sven Egil Omdal (red.)

Skandinavisk uro. Norske, danske og svenske tilstander

Litteratur

Forlaget Press 2018, 236 sider

Sensommeren og høsten 2015 var det valgkamp i Norge. Valgkamper handler om viktige ting: om hvordan samfunnet skal styres, og hvordan makt og ressurser skal fordeles. Likevel fikk jeg flere ganger en følelse av å holde på med småtteri og bagateller når jeg sto på stand, holdt foredrag eller gikk på husbesøk. Rett nedi gata fra der jeg bor, lå nemlig det nasjonale asylmottakssenteret. Utover sommeren kom det stadig flere mennesker dit. Kapasiteten ble etter hvert sprengt, og folk i nabolaget måtte trå til for å sikre menneskene som samlet seg utenfor lokalene, grunnleggende verdighet. Kafeer og restauranter donerte mat, det ble samlet inn klær, og barna i nabolaget ga bort lekene sine til de nyankomne barna, som de lærte at hadde flyktet fra krig og bomber. Ulike lokale grupper oppsto under samlebanneret Refugees Welcome, og sørget for at folks første møte med Norge ble veldig mye bedre enn det ellers ville vært: De fikk et varmt måltid, og ble ønsket velkommen til det som sannsynligvis skulle bli deres nye hjemland. Noen ganger avslutta jeg dagen utafor mottakssenteret på Tøyen, og fikk på den måten møte det som raskt ble døpt til «flyktningkrisa» ansikt til ansikt. Noen av dem jeg møtte, var høygravide kvinner som hadde reist i uker og måneder, andre var barn på alder med mine egne. Lite føltes mer meningsfullt og viktig enn å bidra til at de fikk en varm velkomst.