Man kan si hva man vil om J. K. Rowling. Men selv ikke de som synes verkene hennes er altfor ekspansive, kan nekte for hennes visjonære kvaliteter, og i første halvdel av denne oppfølgeren (film nummer to i et gigantomant, femfilmers epos) kommer disse til sin rett. Vi starter der forrige film («Fabeldyr og hvor man finner dem», 2016) endte, så hvis man ikke husker så godt, kan man slite litt med å koble navn og sammenhenger. Takket være fin flyt, effektivt forklarende fortellerstil og umiddelbart gjenkjennelige hovedpersoner, går uklarheten snart over.