Håkon Blekens konsekvent inkonsekvente kunstnerskap blir bare sterkere for hvert år.
I møte med Håkon Blekens produksjon, er kunstinstitusjonen egentlig utilstrekkelig. Men dette er nært perfeksjon.
I møte med Håkon Blekens produksjon, er kunstinstitusjonen egentlig utilstrekkelig. Men dette er nært perfeksjon.
Håkon Blekens konsekvent inkonsekvente kunstnerskap blir bare sterkere for hvert år.
Hvis du ser oss, og hører oss nå: Er du imponert? Er du stolt av oss? Synes du at vi oppfyller dine tanker om hva mennesket skulle være, da du skapte det? Er du tilfreds med ditt skaperverk? Synes du vi forvalter det godt? Før du svarer, vil jeg be om at du ser bort ifra det som skjer nå. Det med olje og våpen og det der. Vi er jo egentlig ikke sånn, vi bare trenger pengene. Selv om vi eksporterer våpen til hele verden, dreper vi jo ingen selv. Vi er jo først og fremst en fredsnasjon, det ser du vel. Vi deler jo ut fredsprisen, ikke sant? Og de greiene vi er med på nede i Afghanistan (er de egentlig kristne der?) er jo ikke noen krig, men en krigsliknende situasjon for å skape fred. Vi dreper jo ikke, bare utøver væpnet selvforsvar. Det ser du vel?