Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Det smarte hjarte mørkare enn før: Bergens Hjerteslag er eit popband med gode låtar – eller er dei eit rockeband?

Sett segl

IntervjuMailiss Solheim (tekst) og Anne Kari Hinna (foto)12. november 2018

HJERTESLAG: Øver og øver og er framleis aller best live – her med Robbie som eit naturleg midtpunkt. Anne Kari Hinna

På fredag slapp Hjerteslag si tredje plate. Den handlar om å flykte frå det heteronome samfunnet.

Hjerteslag, med Robert Eidevik i spissen, har med «Nattseileren» sett segl for eit mørkare univers, og tatt på ei meir personleg drakt enn på dei to fyrste albuma. I utkanten av Bergen sentrum, med utsikt mot havet, har dei fem bandmedlemmene sitt øvingslokale. Det er hektiske tider for gutane, men humøret er godt og forventingane til tida framover er stor.

Religion og seksualitet: Sør-afrikanske Nakhane måtte ta et trosoppgjør.

Frihetens tegn

IntervjuAslaug Olette Klausen12. november 2018

SKEIVT FORBILDE: Fra Sør-Afrika og nå bosatt i London. Uten at han nødvendigvis er «på flukt». FOTO: TARYNN HATCHETT

Nakhanes musikk er som en tenkt b-side fra Bowies «Low» kryssa med Nina Simone, om hun var fra Sør-Afrika.

Love is a sexual organ of unparalleled sensitivity, sier samplingen som fyller den fulle kirken under Oslo World. Lyset er rødt, stemningen ladet med feiring og forventning. «Love songs» har et ufortjent dårlig rykte på seg for å være lettvektig, kanskje til og med en mindreverdig kunstform. Men det er ingenting som heter bare låter om kjærlighet, når det er muligheten til å elske og bli elsket som står på spill.

Verken ingen, eller?

Anti-operaEgil Baumann12. november 2018

Møtet mellom Beckett og Feldman i Berlin 1976 lever tross sin grunnleggende meningsløshet videre inn i vår tid.

Da den irske forfatteren Samuel Beckett og den amerikanske komponisten Morton Feldman møttes i Berlin i 1976, fant de et fellesskap i at ingen av dem likte opera. Beckett sa at han ikke likte at hans tekster ble tonesatt, og Feldman svarte at han sjelden tok i bruk ord i sine komposisjoner og sjelden gikk i operaen. Like fullt hadde han fått en bestilling fra Operaen i Roma og trengte en tekst, og henvendte seg derfor til Beckett. Åpenbart var det et kunstnerisk fellesskap også: Begge var, slik jeg ser det, kunstnere som vek unna det subjektive uttrykket, eller bedre: De mente at det subjektive uttrykket var umulig.