Alt kan utsettes, også det å skrive eller lese denne spalten. Nå har jeg utsatt å skrive denne spalten så lenge at den i mellomtiden kunne skrevet seg selv. Jeg er verdensmester på å utsette ting. Jeg liker å utsette ting. Jeg liker å gjøre ting i siste liten og det medfølgende presset for å prestere og levere. Tenkning har aldri ført noe godt med seg, så om jeg hadde brukt for mye tid til å tenke på hva jeg kunne eller burde skrive om her, ville det antakelig blitt en helt annen spalte – og nødvendigvis ikke en bedre en. Det forutsetter nødvendigvis ikke at dette en god spalte, selv om den er skrevet i siste liten, men det er i hvert fall en spalte.