Tro det eller ei – men dresskoder har hatt betydning også i den mer merkantile delen av musikkindustrien. På 50- og 60-tallet – den gang amerikanske entertainment-konglomerater og europeiske hardware-produsenter engasjerte seg på eiersiden i musikkindustrien, var det veldig mye blådress og «rock’n’roll-skrekk». Gjennomgangstonen hos «den gamle garde» i selskapene var lenge nedlatende, til tross for at rockens gjennombrudd på 60-tallet signaliserte et tydelig kulturelt vannskille som åpnet opp nye kommersielle muligheter. Gjennomgangstonen var «it smells, but it sells». Capitol ville for eksempel til å begynne med ikke engang gi ut Beatles-singlene som deres engelske moderselskap EMI gjorde tilgjengelige for dem.