– Spør du meg, bør vi stanse det vi kan stanse, både utsetting av jernbanetrafikken og konkurranseutsetting av Bane Nors vedlikehold. Jeg vil stoppe det som kan stoppes, men tida er i ferd med å renne ut, sier Aps samferdselspolitiske talsmann Sverre Myrli.

Onsdag ble det klart at britiske Go-Ahead vant anbudsprosessen om den såkalte trafikkpakke sør, som omfatter Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen.

Der har toget gått for Aps ønske om å stanse konkurransen. Men to andre trafikkpakker avgjøres i løpet av 2019: nord og vest (se faktaboks).

Og blir det ny regjering i høst, er mulig regjeringspartner Sp på samme spor som Ap.

– Vi vil gjøre det vi kan for å unngå at vi får disse prosessene. Det er klart at dersom man kommer i en situasjon hvor man kan gjøre noe med det, vil vi gjøre det, sier Sps samferdselspolitiker Bengt Fasteraune.

Vant på pris

Anbudskonkurransen på pakke sør var vektet 60 prosent på kvalitet og 40 prosent på pris, men ifølge Jernbanedirektoratet var forskjellene i kvalitet på tilbudene fra de tre «finalistene» NSB, SJ og Go-Ahead relativt små. Dermed ble prisen avgjørende, og Go-Ahead var 21 prosent billigere enn konkurrentene. De vil få 1,5 milliarder for driften på ti år. I dag får NSB 486 millioner årlig for trafikken.

Go-Ahead driver en rekke jernbanestrekninger i Storbritannia og har der fått strykkarakter fra passasjerene i en omfattende undersøkelse. Persontrafikkdirektør i Jernbanedirektoratet Svein Horrisland sier de ikke har skjelt til de britiske erfaringene da de valgte Go-Ahead.

– Det vi må legge vekt på, er hva de lover oss i tilbudet de kommer med. Det at de har fått dårlig kritikk i andre land, har ikke spilt inn i den forstand, sier han.

Han sier selskapet har kommet med omfattende lovnader om god kvalitet på tjenestene.

– Det er flere elementer de forplikter seg til for å tiltrekke seg flere kunder, sikre gode arbeidsforhold, sikre komfort og ta vare på passasjerene ved avvik, sier han.

Bekymret for splitting

Regjeringens jernbanereform innebærer at ulike funksjoner som tidligere var samlet i NSB, har blitt skilt ut som egne selskaper.

Entur skal nå drive billettsalg, Norske tog eier og leier ut selve togene, og Mantena driver vedlikehold. Bane NOR bygger og drifter infrastrukturen. Mellom alle disse aktørene, og nå også Go-Ahead, blir det avtaler som regulerer leveranser og ansvarsforhold.

Dette systemet mener Sverre Myrli i Ap er lite egnet for framtida.

– På andre områder, som sykehus, politi, kommuner, snakker regjeringen om behovet for større og mer robuste enheter. Mens på jernbanen splittes det opp i det latterlige.

– Men hvorfor er det et problem?

– Det gir ansvarsfraskrivelse. Hvem har ansvaret for passasjerene, og hvem har ansvar for utbygging? Regjeringen har abdisert i jernbanepolitikken.

Ida S. Wangberg, utreder i tankesmia Manifest, peker på at det kan skape konflikter.

– Det man ser i andre land, er at det blir svært lukrativt for juristene. Når det oppstår konflikt om hvem sitt ansvar ting er, må det behandles juridisk, der man krangler om hvem som skal betale. Det blir enormt byråkrati, der man bruker mye ressurser på alt annet enn å faktisk gi et godt togtilbud, sier hun.

Skuffede ansatte

Svein Horrisland i Jernbanedirektoratet tror ikke oppsplittingen vil skape bryderi.

– Jeg mener at dette egentlig er ganske godt regulert. Det er registrerings- og ytelsessystemer som vil definere om selskaper får erstatning eller straff ved avvik, sier han.

Jane B. Sæthre, leder i Norsk Jernbaneforbund, sier hun er skuffet over at NSB tapte konkurransen.

– Det var sistevalget vårt av de tre som var med i siste runde. Vi har god dialog med våre søsterforbund i Storbritannia, og Go-Ahead har ikke vært noen suksess der.

– Hvordan?

– Det handler om press på lønns- og arbeidsvilkår og bemanning. Dette er et børsnotert, multinasjonalt selskap med profitt som motiv. Det sier seg selv at de må være råtøffe og kutte i alle ledd.

De som jobber på togene, blir omfattet av virksomhetsoverdragelse og beholder sine vilkår, i alle fall midlertidig.

– Det vil si fram til neste tariffrunde i 2020, sier Sæthre.