Folkevåren 1968

Vi er mennesker – vi vil ha verdighet! Per Velde om generalstreiken i Frankrike som ga hele folket en smak av frihet.

Per Velde

DA FRANKRIKE STO STILLE: Stadig flere sektorer i Frankrike ble med på streik mot brutale hierarkier og uverdige arbeidsforhold. Her jernbanearbeidere på Gare de Lyon i Paris, 2. mai 1968. FOTO: JACQUES MARIE, AFP/NTB SCANPIX JACQUES MARIE

Det ble skrevet mye om det franske studentopprøret i pressen i mai. Men det var i arbeiderklassen det store jordskjelvet fant sted. Millioner i generalstreik, tusenvis av bedrifter okkupert – og krav om et annet samfunn. Det fortjener en egen historie.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenAkademia

Tull og tøys i akademia

Gang på gang avsløres ufaglighet i enkelte miljøer. Men hjelper det, når institusjonene verner om sine egne?

Bjørn Vassnes

VOV-VOV-VOLDTEKTSKULTUR? Det lurte tre forskere «fagtidsskrifter» til å publisere en teori om. Hvor mange år blir det til neste gang noen lar seg lure? FOTO: AFP JUNG YEON-JE

Alan Sokal gjorde det i 1996, og nå har et trekløver – en matematiker (James A. Lindsay), en filosof (Peter Boghossian), og en litteraturviter (Helen Pluckrose) – gjort det igjen: De har spilt fagtidsskrifter et puss, for å avsløre det de mener er hårreisende ufaglighet innenfor visse kultur/samfunnsfaglige disipliner.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Hvorfor vi roter med statistikk

INTUITIVT: Statistikk er vanskelig for de fleste, og dette kan føre til alvorlige feilslutninger. Men hvordan vi lærer dette, gjør det vanskeligere enn det egentlig er, ifølge en studie publisert i Frontiers in Psychology. Forskere fra Universitetet i Regensburg viser der at folk roter mindre med statistikk og sannsynlighet om de får problemene presentert i formen «1 av 1000» heller enn «0,1 prosent». Presentert som hele tall blir problemene mer intuitive, men skolen venner oss til å anvende den mer kompliserte prosentformen.BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn