Et estetisk konkursbo
Den postindustrielle byen er en lekegrind for såkalt grønne utbyggere. Men hvem har råd til å bo der?

Hvor er det blitt av den argumentative kraften i forsvaret av arkitektur og byplanlegging som estetikk? For tiden brukes jo stort sett bare etiske argumenter for å bygge. Og i hovedstaden er det høy moral å presse fram uvettige fortettinger, som også impliserer storstilt riving av eksisterende bomiljøer og boligmasse. Dette skjer både i øst og vest i Oslo, og nåde den bakstrever som trekker grønn moral i tvil, og argumenterer på estetisk grunnlag mot å bygge for tett og for høyt, for eksempel omkring kollektivtrafikkale knutepunkter.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn