Man opplever mye rart når man bor på bygda. Rånere og den slags blir man fort vant til, og det er mer vanlig enn uvanlig at utgangsdøren står ulåst dagen og natta lang. Disse anekdotene har svært lite med dagens historie å gjøre. Den handler om onkelen min som pusser opp en gammel gård. Gården var oppvekststedet til mine besteforeldre for ganske lenge siden. Den ligger idyllisk plassert langt oppe i skogen, langt fra folk og fe. En brønn ble gravd for hånd, og huset som en gang var en smie, ser fortsatt veldig flott ut. Om høsten var stedet særlig egnet som elgjaktområde. Folk fra alle kriker og kroker av bygda samlet seg på den store plassen foran låvebrua for å gjøre seg klare til elgjakt. Alle disse etter hvert legendariske jaktsamlingene har samlet like mange legendariske jakthistorier. Og du vet hvordan dem er … De er som laksehistorier. Laksen er det eneste dyret som vokser etter sin død.