Hanne Linn Skogvang er noe så sjeldent som en redelig debattant. I sitt motsvar til min kritikk av hennes Lolita-tolkning (16. september) kommer hun meg langt på vei i møte i sin definisjon av «god litteratur». Nabokovs roman møter de fleste av kriteriene hun stiller opp, vi er enige om at ikke alle kan «like» alt, og at det ikke er noe stort problem for litteraturen. Hva var det så som fikk meg til å reagere på hennes innlegg?