Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Kim og Moon slår OL-floka

KoreaNTB20. september 2018

SEOUL FØLGER MED: Pressefolk følger direktesendingen av pressekonferansen til Sør-Koreas president Moon Jae-in og Nord-Koreas leder Kim Jong-un i Pyongyang.FOTO: LEE JIN-MAN, AP/NTB SCANPIX Lee Jin-man

SNAKKER: Nord-Korea og Sør-Korea har inngått nedrustningsavtaler og vil samarbeide om felles OL-søknad.

Smilene var brede da Nord-Koreas leder Kim Jong-un og Sør-Koreas president Moon Jae-in onsdag la fram en felles erklæring etter toppmøtet i Pyongyang. Begge mener at de har tatt et stort skritt mot fred og full atomnedrustning ved å inngå nye avtaler om sikkerhetsspørsmål og nedrustning, og tiltak for å bedre kontakten og samarbeidet mellom de to landene.

Årsaken til den globale finanskrisen ligger hos institusjonen som har monopol på å skape penger: sentralbanken.

Følg pengene!

Med andre ordAndreas Hardhaug Olsen, Redaktør og forfatter20. september 2018

I 1958 skrev den kanadiske økonomen J.K. Galbraith at «penger og kreditt, måten de blir til på og forsvinner igjen, og det faktum at i seg selv nærmest verdiløse papirlapper kan være så verdifulle, forblir en utømmelig kilde til undring for de fleste mennesker». 60 år og en brutal resesjon senere er ikke undringen blitt mindre.

Hvordan skal vi finne mening i tilværelsen i en verden der kunstig intelligens tar over oppgavene – uten å vite hvorfor?

Den menneskelige dimensjonen

VitenKunstig intelligensBjørn Vassnes20. september 2018

UROVEKKENDE: En av filmhistoriens mest kjente kunstige intelligenser er roboten Hal 9000 i Stanley Kubricks «2001: A Space Odyssey». Men kanskje er det fremmedgjøring, mer enn direkte trusler, vi har å frykte fra framtidas KI-løsninger, skriver Bjørn Vassnes. FOTO: IMDB

Utfordringene fra kunstig intelligens er en gyllen anledning til å vise den humanistiske kunnskapens relevans.

Etter å ha vært et tema kun for spesielt interesserte i vel seksti år, har kunstig intelligens (KI) endelig blitt et tema, på grunn av førerløse biler og nettfirmaenes algoritmer. Så langt er det imidlertid mest næringslivets folk som snakker om det, og da med vekt på forretningsmuligheter og Norges konkurranseevne. Akademikere på sin side, spesielt fra humaniora, har vært tause. Dette til tross for at utfordringene fra kunstig intelligens er en gyllen anledning til å vise relevansen til den humanistiske kunnskapen. For når menneskelig tankearbeid skal erstattes av datamaskiner, bør vi jo vite hva vi kan miste i denne prosessen?