Som om ikke 11. september var nok av en merkedag fra før av, inkluderte den i går en personlig «first». For første gang på elleve år brukte jeg nemlig et nytt par underbukser. Altså, jeg har ikke brukt den samme underbuksa i elleve år, men jeg har i elleve år brukt den samme modellen fra den samme leverandøren. Du tenker kanskje at underbukser er rart? Nei, du er rar som bruker boksershorts. Hvorfor i alle dager går du rundt med masse ekstra stoff rundt lårene som, i hvert fall slike jeg husker det, ruller oppover lårene og blir to stoffpølser til bry og besvær? Er det fordi du syns du er mer sexy i boksershorts? Mark Wahlberg var mer sexy i boksere på 1990-tallet. Du er ikke Mark Wahlberg. Funksjonalitet bør vektlegges minst 90 prosent, og da er det bare ett valg som gjelder: underbuksa. Denne kollektive misforståelsen om at det er bokser som gjelder, skaper store problemer for alle oss som har sett lyset fordi utvalget av underbukser er ekstremt dårlig. Derfor fant jeg meg ett merke og holdt meg til det: American Apparel, min trofaste leverandør gjennom mange år. For noen år siden, lenge før metoo, begynte selskapet å slite, blant annet fordi sjefen og grunnleggeren er en mannsgris av det mer spektakulære slaget. Slit ble til konkurs, og boet ble kjøpt opp av det betydelig døllere, men også betydelig mindre seksuelt utskeiende selskapet Gildan. Samtidig ble butikkene lagt ned, og alt ble flyttet til nett. Som en konsekvens av en litt ubehagelig netthandel der American Apparel mer eller mindre beskyldte meg for tyveri, vil jeg ikke kjøpe av dem på nett. Dermed tørket tilgangen på nye underbukser opp. Nå kan jeg ha funnet en løsning. På flyplassen i København. En æra er over. La en ny begynne.