I onsdagens utgave har Klassekampens nye redaktør Mari Skurdal et oppgjør med røster på venstresiden som hevder at avisa «ruller ut røde løpere for intoleransens ambassadører». Langt derifra! To helt innlysende faktorer sier det motsatte: Om Klassekampen, som landets ledende kommentaravis, ikke hadde lånt bort mikrofonen til sine meningsmotstandere, hadde avisen langsomt utviklet seg til enda et ekkokammer. Det bør avisen overlate til Resett og andre organ. Den andre faktoren er fiaskoen til no-platforming i tilfellet Jimmie Åkesson: I årevis var han en ikke-person som ledet et ikke-parti i Sverige. Det hjalp vel bare Åkesson: Folk strømmet til partiet, som opp til et par uker siden kunne innta plassen som landets største parti.