Gitt dagens kulturpolitikk, vil monsteret vi kjenner som Høstutstillingen muligens være en av få ting som blir stående.
Selvkritikk er en sjelden ting i mitt yrke, til tross for at jeg nærer en nagende mistanke om at all kunstkritikk i noen forstand er selvkritikk. Men, den er sjelden særlig eksplisitt eller i nærheten av å bikke over i offentlig skittentøyvask, noe som oftest motivert av to faktorer: 1. Det er ganske kleint. 2. Absolutt alle gir fullstendig blaffen.
