Årstida da løvene faller hardt

Etter drøyt ti år med harde utfall og spydigheter mot Høstutstillingen, er tida omsider moden for en god dose selvkritikk.

Tommy Olsson

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Selvkritikk er en sjelden ting i mitt yrke, til tross for at jeg nærer en nagende mistanke om at all kunstkritikk i noen forstand er selvkritikk. Men, den er sjelden særlig eksplisitt eller i nærheten av å bikke over i offentlig skittentøyvask, noe som oftest motivert av to faktorer: 1. Det er ganske kleint. 2. Absolutt alle gir fullstendig blaffen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Nesten helt innenfor utenfor

Gruppeutstillingen «Sub» på Akershus Kunstsenter og Jaya Howey på Standard (Oslo) balanserer over synkehullene.

Tommy Olsson

UFILTRERT: Christian Blandhoel deltar i «Sub». Utstillingen belyser nødvendigheten av å korrigere kartet over hvem som er inennfor og hvem som er innenfor. FOTO: ISTAN VIRAG

Akershus Kunstsenter, Lillestrøm

Med: Lill-Ann Chepstow Lusty, Grete J. Neseblod, Tor Børresen, Jan Christensen, Ben Allal, Marte Gunnufsen, Christian Blandhoel, Prins Preben, Synnøve Sizou G. Wetten, Sindre F. Skancke, Maria Pasenau, Tor Navjord, Lars Korff Lofthus og Maria Gossé.

Står til 16. september.

«This is Non-Objective Painting»

Jaya Howey

Standard (Oslo)

Problemstillingen ble drøvtygget til forbannelse for flere tiår siden, men blir likevel umulig å styre unna idet ordet «subkultur» kastes ut – for eksempel når en utstilling på Akershus kunstsenter får tittelen «Sub»:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn