Kronikk
Teksten som slet seg
Peer Gynt er et utydelig verk som handler om altfor mye. Det er også dets styrke, skriver Knut Nærum.
Så sitter man der, på et teater i for eksempel Oslo, for å se Peer Gynt, igjen, fordi man skriver for scenen iblant og derfor ønsker å se hvordan et skuespill kan arte seg nå for tida. Når man i tillegg har sett stykket før, kanskje til og med flere oppsetninger, blir dette «hvordan» desto tydeligere: Når man kjenner innholdet, er det lettere å holde øye med formen.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
