Splittende samlingsstrateger

Et mulig flertall for den tyske venstresida virker fjernere enn på lenge. Kan en nasjonal orientering være redningen?

Eirik Høyer Leivestad

OPPSTANDELSEN: Die Linke-parlamentariker Sahra Wagenknecht og mannen Oskar Lafontaine vil med sitt Aufstehen-initiativ puste nytt liv i en tysk venstreside som ligger nede for telling, men har allerede møtt mye motstand. FOTO: THOMAS LOHNES, GETTY/NTB SCANPIX Thomas Lohnes

Det hele skal visstnok ha startet med en bemerkning den tyske politikeren Oskar Lafontaine lot falle i en flyplasslounge på slutten av fjoråret: «Vi trenger en samlingsbevegelse på venstresiden, et slags venstresidens folkeparti, der Die Linke gjør felles sak med deler av De grønne og SPD.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenLogikk

Argumentasjonens kunst

Moralske markeringer, avbrytelser og latterliggjøring tar mer og mer over for argumentasjon i offentlig debatt.

Bjørn Vassnes

HØR, HØR! Et godt argument er verdt å lytte til. Motsatt er det lett å begå ønsketenkning eller feilslutninger, som en av de mest kjente fra «Jeppe på Bjerget»: « ... ergo er Mor Nille en sten.» Her fra en oppsetning av skuespillet på Nationaltheatret i 2003, med Bjarte Hjelmeland i rollen som Jeppe. FOTO: BJØRN SIGURDSØN, NTB SCANPIX Sigurdsøn, Bjørn

Noen sier at vi lever i en «post- fakta»-verden, fordi hva som er fakta ikke lenger synes å være så viktig. Men dette er bare ett aspekt ved et større problem: det at vi ikke lenger bryr oss om å argumentere skikkelig, men mest slår hverandre i hodet med skjellsord. Da blir det også umulig å enes om hva som er fakta.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Zombiegener mot elefantkreft

Muhammad Mahdi Karim

DØDE GENER: Mens rundt 17 prosent av alle mennesker dør av kreft, er tallet for elefanter mindre enn fem prosent, selv om de blir like gamle som oss, og er mye større dyr (og større dyr er vanligvis mer utsatt for kreft, fordi de har flere celler, og dermed flere potensielle kreftceller). Forskere fra University of Chicago har funnet ut hvorfor: I tillegg til at elefantene har flere kopier av «antikreftgenet» p53, har elefantene også et såkalt«dødt» gen (forskerne kaller det et «zombiegen») som blir aktivert av p53, og som går til angrep på kreftcellene. Det melder Cell Reports. BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn