Etter den iherdige sommervarmen, da vi for det meste lå i skyggen og tenkte triste tanker om global oppvarming og norsk landbruk, har kona trukket inn til reclineren i stua og eleverte flatskjermsdokumentarer. Før hun trakk seg inn i disse siviliserte delene av vår private eiendom, døpte hun først den brune gressplenen Isfahan Desert, deretter Herr Sandberg. Så kalte hun bærbusken Bahareh Rips, og vurderte om hun skulle legge teppet fra Shiraz ut på Sandberg, slik at vi fikk noe mykt å gå på og den ikke ble så plaget av oss nærgående.