I sommer har vi kunnet lese om kampanjen for å «avkolonisere akademia», et opprop for å bedre representasjonen av ikke-vestlige bidragsytere på pensum ved norske utdanningsinstitusjoner. Begrunnelsen er at dette vil utfordre vitenskapelige tenkemåter som er formet av kolonitiden. Motivene bak kampanjen er gode. Et akademia bestående av forskere med ulik bakgrunn bidrar til å styrke den konkurransen mellom ideer som trengs for vitenskapelige fremskritt. Derfor er det synd å se at kampanjen nå har havnet i et uproduktivt blindspor, og nå avslører seg som en fagkamp for en radikal vitenskapsteoretisk relativisme; et angrep på vitenskapens objektivitet under dekke av en kamp på vegne av marginaliserte grupper.