Vi er alle bysantinere

Tusenårsriket har påvirket norsk språk, rettsvesen, statsdannelse og kultur – og gitt opphav til et sjofelt skjellsord.

Per Olav Reinton

FORDØMT: Erobringen av Konstantinopel i 1204 førte til at omdømmet ble ødelagt, og minnene fortrengt. Men Bysants arv er en stor del av vår kultur i dag, skriver forfatteren. BILDE: MINIATYR FRA 1400-TALLET, WIKIMEDIA COMMONS

I Klassekampen 27. mars skriver Bente Thoresen: «Jeg har lest at kvinner har et bysantinsk forhold til hverandre, men forstår ikke hva det betyr.» Jeg vet hva det betyr – og det går fram av sammenhengen: Det betyr at jenter er intrigante og sjofle mot hverandre. Når jeg nå vil overbevise dere som leser Klassekampen om at vi alle er bysantinere, så er det likevel godt ment.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenNettverks-teori

Hvilke kampanjer lykkes?

Å få folk til å endre atferd er ikke lett. For å få det til, hjelper det å forstå hvordan nettverk påvirker oss.

Bjørn Vassnes

PISK ELLER GULROT? Helsedirektoratet vakte oppsikt i vår med sin nye kampanje, som skulle opplyse om økt forekomst av gonoré og syfilis og få folk til å bruke kondom. FOTO: HELSEDIREKTORATET

Hvorfor lykkes noen kampanjer, mens andre mislykkes? Dette er et spørsmål ikke minst helsemyndigheter og bistandsorganisasjoner gjerne skulle hatt svar på. Millioner av kroner er blitt kastet ut av vinduet på for eksempel kondomkampanjer for å stanse spredning av hiv, uten at akkurat dette har hjulpet. Men det finnes også eksempler på kampanjer som har virket.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Har du glemt noe?

Kallestad, Gorm

UH-OH: Sveitsiske forskere, i samarbeid med belgiske, har vist at mobilbruk ser ut til å påvirke den visuelle hukommelsen hos ungdommer i 12–17-årsalderen. Undersøkelsen omfattet 700 ungdommer som ble fulgt over ett år, og var en oppfølging og utvidelse av en tidligere undersøkelse fra 2015. Disse undersøkelsene er de første epidemiologiske studiene av effektene av RF-EM (radiofrekvent elektromagnetisk) stråling, og en del av EU prosjektet GERoNiMO, som ser på slike effekter (Environmental Health Perspectives). BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn