I 2014 dundret Podemos inn på den politiske scenen med ett mål for øyet: å knuse det politiske systemet i Spania. To år med fantastisk vekst og 21 prosents oppslutning ved valget i 2016 var ikke nok til å endre status quo, høyresida fikk fortsette ved makten.

– Podemos satset alt på å vinne makten innen to år, smellen kom når det ikke gikk, sier Jorge Tamames, redaktør i det spanske tidsskriftet Estudios de Política Exterior.

Krigsmaskinen

For å oppnå det ambisiøse målet sitt mente grunnleggerne av Podemos at en klar hierarkisk struktur og disiplin var nødvendig. Det gikk på bekostning av medlemsdemokratiet i partiet.

Under den første partikongressen på Vistalegre stadionet i Madrid, kjempet leder Pablo Iglesias og partisekretæren Íñigo Errejón sammen mot antikapitalistfløyen for å strømlinjeforme partiet. Antikapitalistene ønsket en flatere struktur med innflytelse fra medlemmene.

Iglesias og Errejón argumenterte med at valgseier måtte være førsteprioritet og at etter dette var oppnådd kunne partiorganiseringen bygges opp. Ledelsen vant fram og det de selv kalte krigsmaskinen ble skapt. Tamames, som har vært aktiv i Podemos tidligere, påpeker at den vertikale partistrukturen nå har blitt en svakhet:

– Svakheten til den hierarkiske strukturen og den strenge disiplinen er at det er utrolig slitsomt i lengden, den har ført til at mange aktivister faller fra, det krever også mye av lederne som er synlige i media. I etterklokskapens lys kan man beskrive Podemos som en sprinter som møtte opp til et maraton.

Superstjernen som splitter

Som ett ledd i krigsmaskin-strategien ble lederen Pablo Iglesias partiets ansikt utad, som raskt ble en TV-sensasjon i Spania.

– Alle tv-kanalene ville ha Iglesias på, det ga utrolig gode seertall, sier Tamames.

Men Iglesias har nå fått merke slitasjen all eksponeringen har ført til.

– Fra å være en som trakk nye folk til partiet har Iglesias nå blitt en splittende figur i Spania. Den radikale retorikken og harde kritikken av sosialdemokratene i PSOE har vært med på å skremme tidligere PSOE-velgere bort fra Podemos, mener Tamames.

Inspirert av Syriza

Målet til Podemos var fra begynnelsen å ta over som det største partiet på venstresida i Spania. Tamames forklarer:

– Partiet ble grunnlagt på en hypotese om at det sosialdemokratiske partiet PSOE var ferdig, og målet til Podemos var å ta over deres posisjon som venstesidepartiet i Spania og slik vinne makten.

Podemos var tydelig inspirert av Syrizas valgseier i Hellas, der de erstattet det sosialdemokratiske partiet PASOK som kollapset totalt.

– Problemet med analysen var at PSOE viste seg å være mer utholdende en sitt greske søsterparti, den økonomiske krisa var heller ikke like hard i Spania, påpeker Tamames.

Fraksjonsstrid

Nettopp forholdet til PSOE skulle bli det store stridstemaet på den andre partikongressen i 2017. Partiet var splittet i saken, og grunnleggerne sto rakt mot hverandre. Iglesias mente at PSOE var en del av etablissementet, og at å hjelpe/samarbeide med PSOE bare ville bygge opp under et system Podemos ville endre.

Partisekretæren Errejón mente på sin side at høyresida var hovedmotstanderen og at Podemos måtte finne en måte å samarbeide med PSOE på, for så på sikt å gradvis vinne over velgerne deres. Debatten raste i partiet i månedsvis med de to vennene Iglesias og Errejon på hver sin side:

– Det som i utgangspunktet ble sett på som en stor styrke, nemlig at Podemos var et parti grunnlagt av venner, ble en svakhet når de ble uenige, når vennskap og politikk blandes på den måten kan det bli stygt, sier Tamames.

Errejón hadde støtte fra det sentrale partiapparatet og mange av dem som var med på å stifte partiet, Iglesias fra venstrefløyen i partiet og antikapitalistfløyen. Til slutt vant Iglesias strategi uravstemningen på partikongressen, Errejón svarte med å trekke seg som partisekretær.

Tapte slaget, vant krigen

Etter å ha vunnet fraksjonsstriden fortsatte Iglesias å hamre løs på PSOE, uten resultater. Podemos har ligget stabilt på målingene siden valget i 2016. Våren 2018 endret han strategi, og la seg tettere opp til det Errejón tidligere hadde argumentert for.

En stor korrupsjonsskandale rammet regjeringspartiet PP, Podemos så nå muligheten til å felle regjeringen. Podemos stilte seg nå bak sosialdemokratene, det viktigste var å kvitte seg med høyresideregjeringen. Mistillitsforslaget mot PP ble fremmet i parlamentet av Podemos og fikk flertall med hjelp av baskiske og katalanske nasjonalister. Pedro Sanchez fra PSOE ble innsatt som statsminister 2. juni i år.

– Akkurat nå er situasjonen i Spania veldig åpen og turbulent, ingen vet helt hva som kommer til å skje. En sosialdemokratisk regjering gir muligheter til Podemos, men de må nå finne balansen mellom å støtte og kritisere den nye regjeringen. I verste fall får man det dårligste fra begge verdener med en radikal leder som ikke appellerer til nye velgere kombinert med en støtte til moderat politikk.