VAKRE GRØSS II: Noe mer eksplisitt, men i samme ende av grøssespekteret, finner vi Werner Herzogs «Nosferatu: Nattens vampyr», fra 1979. Lyssetting og fotografering til å dø for; frykt og lengsler til å gråte av.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
