Sigurd Jorsalfare er gått inn i historien som «den siste gode kongen» i Norge før borgerkrigene brøt løs på 1100-tallet. Da munken Theodoricus Monachus skrev en norgeshistorie rundt 1180, valgte han å avslutte den med Sigurds død i 1130, med følgende begrunnelse: «uverdig ville det være å gi videre til etterslekten minnet om alle de forbrytelser, drap, falske eder og frendemord som da fant sted. Folket vanæret hellige steder, gudsforakten spredte seg, munker og legfolk ble ranet, kvinner tatt til fange, og det skjedde en rekke andre udåder som det ville føre for langt å regne opp her. Alt dette fløt sammen som i en rennesten etter at kong Sigurd var død».