At pianisten og jazzgiganten Cecil Taylor var homofil, var på tross av å være velkjent med noen få unntak underkommunisert i de mange minneordene som ble publisert i kjølvannet av hans død tidligere i år, inkludert undertegnedes. Årsakene til det kan være mange. Sammenstillingen mellom privatliv og kunstnerisk virksomhet, der det første direkte påvirker det siste, er generelt sett ikke et veldig sentralt tema i diskusjoner om moderne jazz, særlig den moderne jazzen av mer abstrakt sort, og særlig sammenlignet med for eksempel omtrent alle mulige former for populærmusikk.