I jazzens Vold
Molde-jubilant: Det har rent mye jazz og lyrikk under brua siden en ung poet sto på festivalscenen for første gang i 68.

– Ja, nei, jazzen er … kan man tenke seg vestlig musikk om jazzen ikke hadde vært oppfunnet? Da ville det vel blitt sånn à la russisk musikk. Der er det ikke noe jazz. Den vanlige russer har det vel bra i alle fall han, eller hun. Men vi som har den afroamerikanske musikktradisjonen i blodet, vi har fått med oss noe vi ikke kan klare oss uten. Det er jo ikke noe problem heller, for den sitter jo der. Det kunne ikke Fridtjof Nansen ha gjettet seg til! Ikke Bjørnstjerne Bjørnson heller, snirkler Jan Erik Vold seg sakte men målrettet frem til, lent litt bakover i stolen mot det lydisolerende røde fløyelsteppet på veggen, inne i et lite skap av et podkaststudio på forlaget hans siden 1965, Gyldendal.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent