Eg har undra meg lenge over debatten om det europeiske energibyrået Acer. Bakgrunnen min er over førti års miljøinteresse, som Venstremedlem. Eg har gått i demonstrasjonstog mot sur nedbør i Hamburg i juli 1975, hadde gleda av å leie den store Aksjonen Norge mot Dounreay frå 1986 til 1989. Heilt frå 1970-talet var eit av dei sentrale krava våre å få internasjonalt forpliktande avtalar for å stoppe den sure nedbøren over Sørlandet og i kampen mot Dounreay, Sellafield, Tsjernobyl og annan atomkraft. Ei samla miljørørsle ville forplikte dei store landa og store forureinarane til å binde seg til å redusere forureininga.