Kvifor står konservative krefter i målrørsla og i Riksmålsforbundet saman om å innskrenke språklege val?

Gi samnorsken ein sjanse

KronikkØyvind T. Gulliksen, professor emeritus21. juni 2018

NEI, NEI, NEI: Mange er sterkt imot samnorsk, men det betyr ikkje at vi bør gi opp tanken, skriv Øyvind T. Gulliksen. Bilde frå ein demonstrasjon av «Foreldreaksjonen mot samnorsk» i 1951. FOTO: NTB SCANPIX Scanpix

Språkpolitikk er eit ømtålig tema i norsk kulturdebatt. Tanken om ei språkleg samling i framtida blir lite drøfta. Landslaget for språkleg samling (LSS) er ikkje lenger eit fast innslag i eit endra norsk språkråd. Lagets blad og årbok kjem ikkje ut lenger. Etter at Stortinget vedtok to norske skriftformer, bokmål og nynorsk, «for ever» og Arbeidarpartiet vraka den språklege samlingspolitikken frå Halvdan Koht, har samlingstanken fått lita politisk støtte. Koht meinte som kjent at «striden for folkemålet er kultursida av arbeidarreisinga». Slik sette han tonen for språkreforma i 1938, som LSS går attende til, men som i dag ofte får det glatte lag. Det kan likevel vere grunn til å minne om at den språklege samlingstanken og LSS framleis eksisterer.

Unngå mennesker? Bli et nattdyr

DYR: Det blir stadig flere mennesker, og dette setter mange dyrepopulasjoner under press. For å slippe unna mennesker har derfor mange pattedyr begynt å bli mer aktive om natten, ifølge en studie fra University of California, Berkeley. Data for 62 arter ble samlet inn fra kilder som GPS, automatiske kameraer, radiomerking, og så videre, på seks kontinenter. Forskerne fant at i nærheten av mennesker var dyrene 1,36 ganger mer tilbøyelige til å legge sine aktiviteter til natten, melder Science.

Maktens arroganse

DebattFinnmarkElisabeth Aasen, tidl. lektor21. juni 2018

Monica Mæland har en usedvanlig taktløs kommentar i Klassekampen 19. juni. Hun henvender seg til politikerne i Finnmark i en ovenfra og ned-tone, de må ta «sitt ansvar for å bygge en ny fylkeskommune til beste for innbyggerne i Finnmark».