Gjeldskapitalisme
Det er ikkje høg statsgjeld som fører til finanskriser – men privat gjeld.

Standard makroøkonomisk teori synest å ha ein tvangstanke om at det er stor offentleg gjeld, og ikkje privat gjeld, som fører til finanskriser. Dette synet kjem til uttrykk i Maastricht-kriteria for statleg budsjettunderskot og gjeld og i den amerikanske kongressens bataljar om heving av det føderale «gjeldstaket». Men denne ideen har mildt sagt dårleg støtte i empirisk erfaring. Heterodokse økonomar som Steve Keen og Richard Vague framhevar at perioden før ei finanskrise som regel er prega av relativt låg statleg gjeld (som del av BNP) og høg og raskt veksande privat gjeld (hos bedrifter, finansinstitusjonar og hushald). Dette gjaldt før den store depresjonen i 1929, før krisa i Japan etter 1990, før «Asia-krisa» i 1997 og før utbrotet av finanskrisa i USA og Europa i 2008.
Økonomane Morten Jerven, Erik S. Reinert, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug, Ebba Boye og Marie Sneve skriv onsdagar i Klassekampen.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent