Kjære Jonas, kjære Hadia, kjære Kjersti. Fra min posisjon er dere usynlige med en selvstendig politikk, hvor er dere? Det inngås det ene kompromisset etter det andre, da er det regjeringens politikk som gjennomføres. Og det er regjeringen som får den politiske gevinsten.

Ta forsvarskompromisset, som i stor grad handler om økonomi, men som dere prøver så godt dere kan å argumentere for med større forsvarskraft. Jeg er ikke motstander av mest mulig forsvar for hver krone, men når økonomi er modellen får man økonomiske svar, ikke nødvendigvis mer forsvarskraft.

Acer-forliket er ikke verdt papiret det er skrevet på. Det nytter ikke at Jonas reiser rundt for å fortelle at; neida, Arbeiderpartiet vil ikke være med på å svekke nasjonal styring over norske energiressurser – når det er akkurat det Arbeiderpartiet gjør.

Du kan argumente til du er blå i ansiktet, men det hjelper ikke. Acer er skapt for samordning, og når det oppstår uenighet, hvem bestemmer da? Den norske regjering? Statkraft? Nei, selvfølgelig ikke. Da hadde ikke vært bruk for et slik «direktorat». Jeg er ikke motstander av kjøp og slag av strøm i hele Europa, men vi vet alle at vi ikke behøver et Acer for at det skal kunne skje. Alle de over 30–40 «direktoratene» i EU bestemmer over hverdagen vår og over politikken til Arbeiderpartiet. Det utgjør et stort demokratisk underskudd og det vet dere, så hvorfor skape underskuddet større?

Jeg hopper over «nærpolitireformen», men den er i alle fall ikke nær.

Vær så snill: lytt til medlemmene, tillitsvalgte og fagbevegelsen. Begynn med en selvstendig politisk kommunikasjon, med følgende fem hovedelementer:

«Dere må være synlige og gjenta og gjenta det samme budskapet, igjen og igjen.»

1. Bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

2. En bedre skole

3. Et bedre helsetilbud (omorganisering av helseforetakene?)

4. Styrke velferdsstaten

5. By og land hand i hand

Ja visst, sier dere, det er jo det vi driver med – men nei, sier jeg: Dere må være på hver eneste dag på disse områdene, overalt, i alle medier. Dere må være synlige og gjenta og gjenta det samme budskapet, igjen og igjen, på samme måte. Slik skapes en politisk linje med innhold. Med et gammelt latinsk ordtak – repetitio est mater scientiam – heter det at gjentakelse er kunnskapens mor. Om vi omskriver litt: Budskapet er politikkens mor.

Med solidarisk hilsen,