Tilbake til lydriketiden

Nordmenn har kjempet for landets suverenitet de siste to hundreårene. Med EØS er klokka snudd tilbake til 1700-tallet.

Øystein Rian, professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo og spesialist på dansketida

VI ERE EN NATION VI MED: Under grunnlovsjubileet i 2014 ble strevet for nasjonal selvstendighet skjøvet i bakgrunnen, mens det ble lagt mer vekt på demokratiseringen, skriver Øystein Rian. Her ankommer Norge, Sverige og Danmarks monarker det offisielle arrangementet på Eidsvoll i 2014. Foto: Annette Karlsen, NTB scanpix Karlsen, Anette

I vår ble enda et område av norsk suverenitet underlagt EU, da Høyre og Arbeiderpartiet nok en gang nedkjempet all motstand og la Norge inn under EUs energibyrå Acers myndighet. Utviklingen av EØS-ordningen har ført til at Norge blir trukket inn i en ny lydriketid.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten1968

Allmenningens tragedie

Den mest siterte artikkelen i biologi kom ut i 1968, og handler om noe som er enda mer presserende i dag.

Bjørn Vassnes

EN FLASKE TIL ELLER FRA: Den lille plastbiten du etterlater, eller den ekstra flyturen, kan virke uskyldig. Men når millioner tenker det samme går det galt, noe vi ser blant annet med plastsøppelet. Her sorterer en kinesisk arbeider plastflasker i landsbyen Dong Xiao Kou utenfor Beijing. FOTO: FRED DUFOUR, AFP/NTB SCANPIX FRED DUFOUR

Hva minnes vi ved 1968? Kanskje først og fremst optimismen, utopiene, troen på at en annen verden var mulig. Utopiene sprikte riktignok i alle retninger: For noen handlet det om politikk, for andre om seksuell frigjøring, mens noen hadde nok med «drugs and rock’n roll». Så lenge det varte.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Når været korker seg

JETSTRØMMEN: Uvanlige værfenomener, som hetebølgen i Europa i 2003, tørken i California i 2014 og kanskje varmebølgen her i mai, skyldes at jetstrømmen, et bølgemønster i atmosfæren, «går seg fast», og dermed stanser værsystemene i deres ferd mot øst. Men hvorfor stanser jetstrømmen opp? I Science presenterer forskere fra University of Chicago en teori om dette: Det skjer når jetstrømmen opplever «kapasitetsproblemer», på samme måte som når trafikken blokkerer seg. De to fenomenene kan faktisk beskrives med samme matematiske likninger.BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn