Skrivekar på jorda
Kollektivforsvarar, solidaritetspåminnar og utretteleg formidlar: Eirik Ingebrigtsen om årets festspeldiktar Edvard Hoem.

Då norsklæraren min på Os strente inn i klasserommet med eit nytt klassesett skjønnlitteratur, steig knising og forventing til nye høgder då den okergule framsida på Edvard Hoems «Kjærleikens ferjereiser» lyste imot oss. Her hadde vi pubertert oss gjennom «Dei kallar meg kvisa» (Mæland) og «Alltid fleire dagar» (Hovland) og sto no ved døra til nok eit resonansverk for vår famlande leiting, trudde vi.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn