Grunnlovens ånd

Henrik Wergeland plantet frihetens tre for oss. Gir vi det nok næring?

Dagne Groven Myhren

FRIHETENS GARTNER: Henrik Wergeland var opptatt av å hindre uthuling av Grunnloven. Nå som norsk suverenitet igjen er på dagsordenen, må vi spørre om vi selv er flinke nok til å verne om denne ånden, skriver Dagne Groven Myhren. HENRIK WERGELAND, LITOGRAFI ETTER TAPT DAGUERREOTYPI Unspecified

Da fedrene på Eidsvoll våren 1814 skapte en grunnlov basert på folkesuverenitet og maktfordeling, bestemte de også at det må kreves to tredjedels flertall for å endre Grunnloven. Det betyr at man må tenke seg grundig om før en grunnlovsendring vedtas.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kronikk

Den ene, store drømmen

Etter 16 år har jeg og min datter fortsatt bare midlertidig oppholdstillatelse. Når er vi norske nok?

Avin Khadir, Lillehammer

FULLVERDIGE BORGERE: Jeg har bare én drøm i dag. Drømmen om å bli norsk og være et fritt menneske, skriver Avin Khadir – her med datteren Aida. FOTO: PRIVAT

Gratulerer med dagen, kjære landsmenn. I år feirer jeg landet vårt for 16. gang. Jeg skal ha på meg Gudbrandalsbunaden min, og jeg skal synge nasjonalsangen vår like stolt som enhver nordmann.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattJerusalem

Erobringar

Tollef Ås, sinolog

PLASS TIL ALLE: I Putinsburg. AHMAD AL-RUBAYE

Benjamin Netanyahu tek ein Putin. Eller rettare sagt: statsministeren i Israel gjer som tsar Peter – «den Store», som bygde hovudstad i eit utland som han ikkje eigde alt for meir enn 300 år sidan. Tsaren la nemligt den nye hovudstaden sin – St. Petersburg – i ei myr ved Neva-munninga som den gong då var del av Sveriges Austersjø-domene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn