Havet er ikke noen drøm, selv om det ser sånn ut en tidlig vårdag denne sene våren i Oslo, der det nærmest blender deg om du titter utenfor stuevinduet, slik man mildt sagt fristes til på en dag som dette, skimrende i varmt lys. For å låne noen metaforer fra de ved siden av meg i sofakroken her jeg sitter, på høyre side Anneli Drecker (du veit, Bel Canto, «Shimmering Warm and Bright»), til venstre innehaveren av stua, Ketil Bjørnstad – for «Drømmen om havet» var jo både et sentralt spor på hans andre LP «Berget det blå» (fra 1974), og tittelen på hans femtende roman (litt avhengig av hvordan man regner!) fra 1996.