Jeg er i Sverige som poet, på ulike oppdrag. Jeg savner Imsdal. Utenom det føler jeg en ro jeg hadde glemt hvordan kjentes. Hvorfor er jeg ikke redd her? Jeg føler ikke panikk når jeg ferdes på svenske gater, stresser ikke med forbipasserende, tilegner dem ikke uedle hensikter. Paranoiaen holder seg unna, for her er ingen ute etter meg.