Det er rett og rimelig å kalle Susanne Sundfør en premissleverandør i norsk musikkliv. Siden gjennombruddet rundt forrige tiårsskifte har hun vært sentral i å utfordre og i stor grad oppheve gamle skiller; som de absurde kategoriene for «mannlig og kvinnelig musikk», eller mellom akustisk og elektronisk, pop og kunstmusikk. Både på egen hånd som en av landets mest populære artister, og i samarbeid med musikere som Röyksopp, Gard Nilssen, Andre Bratten, Bow to Each Other eller M83, i skiftende roller som vokalist, låtskriver, bandleder og produsent. Det skulle i grunnen bare mangle at hun har klare premisser for selvfremstillingen, når hun en relativt sjelden gang setter seg ned for et intervju. Fra før er tidsrammer fastsatt omtrent ned til minuttet.