Gjertrud Langva

Vi spring ikkje slik vi sprang

Litteratur

Samlaget 2018, 152 sider

Hva slags verden er det egentlig denne romanen foregår i? Ved førte øyekast kan det virke som et vanlig sted på bygda med et stort hus plassert et stykke unna neste gård. Men her er verken elektrisitet, telefoner, institusjoner eller noen form for modernitet. Barna er overlatt til seg selv og må samle sopp, bær og fisk for å overleve. Det minner om den vakre, post-apokalyptiske romanen «Veggen» av Marlene Haushofer fra 1963, hvor en usynlig vegg plutselig kommer opp og overlater en kvinne alene i verden sammen med en hund. Det samme ser ut til å skje her, da noe mystisk og uforståelig isolerer barna, men bak Haushofers vegg skjuler det seg refleksjoner om vold, kjønn, militærmakt, rovdrift på naturen og menneskets rolle i verden. Hos Langva er det derimot vanskelig å få øye på ting som ligger utenfor eller under den daglige kampen for tilværelsen. Men ordene er vakre og renskårne, og det er som om historia er forankret i dem og deres skjønnhet mer enn noe virkelig tid og rom.