Rød: Lerstangs brak av en bok framhever fellesskap og samhold.
Cathrine Strøm
BEVEGELSE: Amalie Kasin Lerstang vant Tarjei Vesaas debutantpris i 2014, og gir nå ut sin andre bok. FOTO: KRISTINE HELLIESEN
Amalie Kasin Lerstang
Vårs
Litteratur
Cappelen Damm 2018, 88 sider
«Fristende å kalle seg barnebarn / av rasende elver, skravlete fjell / ikke glem lyden av bass utenfor vinduet / i gata glitrer lyset fra bilene / som tar en u-sving rundt midtrabatten om natta».
SKRIVER OM DØDEN: Morgenbladets kritiker Bernhard Ellefsen debuterer som forfatter.
FOTO: ANNA-JULIA GRANBERG, BLUNDERBUSS
Bernhard Ellefsen
Imot døden
Litteratur
Cappelen Damm 2018, 144 sider
Frykten for døden er minst like gammel som litteraturen. Like gamle er forsøkene på å overbevise om at døden ikke er verd å frykte. I lidelsen, som hos den plagede Job i Bibelen, kan døden være å foretrekke. Eller man kan, som romeren Lukrets i «Om tingenes natur», forsøke å overbevise om at bevissthet og kropp svinner hen samtidig, og at døden derfor er meningsløs.
Uhyggelig: Hva skjer når foreldrene bare er borte, og barna må klare seg selv?
Ellen Engelstad
Gjertrud Langva
Vi spring ikkje slik vi sprang
Litteratur
Samlaget 2018, 152 sider
Hva slags verden er det egentlig denne romanen foregår i? Ved førte øyekast kan det virke som et vanlig sted på bygda med et stort hus plassert et stykke unna neste gård. Men her er verken elektrisitet, telefoner, institusjoner eller noen form for modernitet. Barna er overlatt til seg selv og må samle sopp, bær og fisk for å overleve. Det minner om den vakre, post-apokalyptiske romanen «Veggen» av Marlene Haushofer fra 1963, hvor en usynlig vegg plutselig kommer opp og overlater en kvinne alene i verden sammen med en hund. Det samme ser ut til å skje her, da noe mystisk og uforståelig isolerer barna, men bak Haushofers vegg skjuler det seg refleksjoner om vold, kjønn, militærmakt, rovdrift på naturen og menneskets rolle i verden. Hos Langva er det derimot vanskelig å få øye på ting som ligger utenfor eller under den daglige kampen for tilværelsen. Men ordene er vakre og renskårne, og det er som om historia er forankret i dem og deres skjønnhet mer enn noe virkelig tid og rom.
