ETA, et etterlengtet farvel

ETA legger nå ned seg selv. Hva har årene med separatist- og terrororganisasjonen gjort med det baskiske samfunnet?

Kim Gunnar Helsvig

ANTIFASCISTISKE RØTTER: Vraket etter bilbomben i 1973 som drepte Francos etterfølger, Luis Carrero Blanco. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet nøt ETA en utbredt sympati som den eneste organisasjonen som gjorde voldelig motstand mot det brutale Franco-regimet. FOTO: ALVARO BARRIENTOS, AFP/NTB SCANPIX STAFF

I dag arrangeres en internasjonal fredskonferanse i den lille byen Cambo-les-Bains i fransk Baskerland. I løpet av de nærmeste dagene er det forventet at den baskiske separatist- og terroroganisasjonen ETA vil bli annonsert lagt ned. ETA har drept over 820 mennesker – derav 340 sivile – siden 1968. Det begynte som en drøm om et fritt Baskerland under Franco-diktaturet i Spania og utviklet seg til et mareritt.

En tidligere versjon av denne teksten ble publisert i gjestespalten «Spanske bakgater» på Tove Orheims reiseblogg, toveoblog.wordpress.com

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

VitenGeografi

Kontinentenes ryggrader

Fjellkjeder som Rocky Mountains påvirket klimaet da de ble dannet – og påvirkes nå selv av klimaendringer.

Bjørn Vassnes

STADIG I BEVEGELSE: Fjelltoppene og isbreene i Rocky Mountains er unge i geologisk sammenheng – men de er svært viktige for mennesker og dyr. Nå er breene i ferd med å smelte bort. LYSBILDE: WALTER MCCLINTOCK (1874–1946)

Det går nå en severdig serie på NRK (på søndager) om de store fjellkjedene rundt om på kloden. Ikke bare om fjellene, men også om det spesielle dyrelivet der. Men det er noen ting serien «Fantastiske fjell» ikke tar opp, som kunne vist hvor viktig disse fjellkjedene er for oss. Jeg tenker på deres rolle i jordas klimasystemer, deres funksjon som vanntårn i tørre årstider, og hva de betyr for de nærliggende økosystemene, så vel som for en rekke unike dyre- og plantearter.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Hester tolker vårt ansiktsuttrykk

EMOSJONER: Hester kan tolke og huske menneskers ansiktsuttrykk. Slik kan de «lese» menneskers emosjoner, og vurdere hvem som eventuelt representerer en trussel. De kan til og med huske en persons ansiktsuttrykk fra et fotografi (sint eller vennlig?), og ut fra dette være mer eller mindre skeptiske når de møter personen i levende live – i en nøytral sinnstilstand. Det er forskere fra universitetene i Sussex og Portsmouth som har funnet dette. For å unngå feilkilder hadde de tatt ulike bilder av menneskene, som ikke visste hvilke bilder hestene fikk se, melder Current Biology.BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn