VALG: President Recep Tayyip Erdogan kommer til å rigge valget han ble tvunget til å framskynde på grunn av egne problemer, mener den tyrkisk-kurdiske eksillederen Remzi Kartal.
Remzi Kartal og resten av kontoret til den kurdiske nasjonalkongressen (KNK) i Brussel står på farten til Strasbourg for å støtte en sultestreik foran EU-parlamentet til støtte for den fengslede PKK-lederen Abdullah Öcalan. Det utlyste nyvalget i Tyrkia har kommet brått på dem.
President- og parlamentsvalget skulle ikke vært holdt før 3. november neste år. 18. april varslet president Recep Tayyip Erdogan at valgene er framskyndet til 24. juni.
– Den økonomiske situasjonen er dårlig, og den forverrer seg stadig. Krigen mot oss kurdere i Tyrkia, Syria og Irak tærer på økonomien og påvirker situasjonen. For å rette opp økonomien, vil Erdogan bli tvunget til å skrive ut skatt og avgifter, samtidig som prisene øker. Men det kan han ikke gjøre før etter valget for ikke å tape oppslutning, sier Kartal til Klassekampen.
– Unntakstilstanden, som blir forlenget hver tredje måned, påvirker økonomien negativt. Kapital fra utlandet kommer ikke lenger til Tyrkia. De ville derfor ha valget før neste forlengelse, sier han.
Erdogans kriger
De militære intervensjonene i Syria har vært populære på hjemmebane fordi Erdogan har solgt dem inn som «krig mot terrorisme» hvor han setter likhetstegn mellom Den islamsk staten (IS), PKK, Folkets forsvarsenhet (YPG) og Fetö (Fethullah Gülens terrororganisasjon, som tyrkiske myndigheter kaller det). Det kan raskt slå tilbake når tapstallene fra Afrin blir kjent, mener Kartal.
– Geriljaaktiviteten brer seg i Syria, i Tyrkia og ved de tyrkiske basene i Basure (Sør-Kurdistan, Nord-Irak, journ. anm.). Dette skaper problemer for Erdogan, og bidrar til at han ikke ville vente lenger med valget, sier Kartal.
Kartal var i Europa da Leyla Zana ble arrestert i 1994 sammen med tre andre valgte representanter for Folkets arbeiderparti (HEP). Året før var partiet blitt forbudt og hadde gjenoppstått som Demokratipartiet (DEP) i den lange rekken av forbudte kurdiske partier som endte opp i Demokratisk regionsparti (DBP), den kurdiske «stammen» av Folkenes demokratiske parti (HDP).
Den tidligere HEP-parlamentarikeren fra Van har siden 1994 vært en sentral skikkelse blant kurderne i Brussel, bannlyst av Ankara.

Kartal står på samme liste som Fethullah Gülen over Erdogans mest ettersøkte «terrorister».
HDP under press
– Alle partier, med unntak av AKP og MHP, er under press. Verst er det for HDP, konstaterer Kartal.
Bare partinavnet, med flertallsformen folkene, irriterer Erdogan.Begge sidestilte ledere, kurdiske Selahattin Demirtas og tyrkiske Figen Yüksekdag, sitter fengslet mens rettsprosessen blir halt ut.
11. februar i år tok kurdiske Pervin Buldan og Sezai Temelli over den sidestilte ledelsen. På alle nivåer innenfor den kurdisk-tyrkiske venstrebevegelsen har denne ordningen med en kvinne og en mann som sidestilte ledere blitt innført.
– Flere av våre politiske ledere blir fortsatt fengslet. Det er vanskelig, men vi må bare prøve å slåss. Det er viktig at HDP bryter sperregrensa for å kunne formidle den folkelige støtten. Det er ikke bare viktig for partiet selv, sier Kartal.
– Å diskvalifisere kandidater etter at registreringsfristen er ute, er like velprøvd som å holde valg under unntakstilstand, mener Kartal.
– Erdogan bestemmer. Regjeringen dikterer parlamentet. AKP gjør det lovlig. Loven kommer etterpå. Erdogan har fått det som han ville. Han kan frata folk stemmerett ved å knytte dem til kuppforsøket om han vil det.
Ut på tyrkisk venstreside
Den markerte forskjellen på HDP og partiets kurdiske forgjengere, er at HDP endelig har klart å bre seg ut på den tyrkiske venstresida som alltid har vært splittet i en jungel av bokstavkombinasjoner hvor parenteser og klammeparenteser kan utgjøre forskjellen.
– HDP har fortsatt masse sympati selv om partiet er under press. Noen vil ikke ta klart stilling under den rådende politiske situasjonen, men de vil likevel kanskje stemme.
– Derfor kan det komme overraskelser fra HDP ved valget. Og derfor tror jeg valget vil bli stjålet, at det blir valgfusk, inkludert å fjerne stemmeurner.
– Erdogan er oppsatt på å ødelegge alt for HDP, og han har signalisert at han vil bruke alt mot partiet, inkludert politiet og militæret.
Vil ha observatører
Den kurdiske nasjonalkongressen vil gjerne ha valgobservatører til de kurdiske områdene.
– Politikere, intellektuelle, kulturpersonligheter, hvem som helst som kan. Det er veldig viktig for oss, understreker Kartal overfor Klassekampen etter først å ha senket blendingsgardinen på kontoret sitt.

I Brussel er det mange tyrkiske øyne som ser og ører som lytter, forteller en kurdisk kilde med tett kontakt til belgisk etterretning til Klassekampen.
Sikkerheten har blitt skjerpet siden Sakine Cansiz, en av grunnleggerne av Kurdistans arbeiderparti (PKK), Fidan Dogan og Leyla Saylemez ble likvidert på det kurdiske informasjonssenteret i rue La Fayettei Paris i 2013.
Den 34-årige tyrkeren mistenkt for drapet, døde i desember 2016 før rettssaken mot ham.
Synkende støtte
Kartal viser til at alliansen mellom Erdogans Rettferdighet- og utviklingsparti (AKP) og Nasjonalt handlingsparti (MHP), som har fascistiske røtter, faller på meningsmålingene.
Det begynner å haste for Erdogan. Opposisjonen organiserer seg mot AKPs kandidater.
Erdogan vil ikke gi dem lengre tid til å styrke samarbeidet. Han ser den kemalistiske (basert på tyrkisk statsideologi) ultranasjonalisten Meral Aksener og hennes nye Iyi Parti (Det gode partiet) som farlig for seg.
Iyi Parti (IP) splittet fra MHP da lederen Devlet Bahceli fikk støtte fra Erdogan i partikampen mot at MHP støttet grunnlovsendringene som gjorde Tyrkia til stramt presidentstyre.
Splitten i MHP tvang fram den formelle alliansen med AKP for at MHP skal kunne klamre seg til sperregrensa på hele 10 prosent.