Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Intenst til stede

Palestinas stemme: Rim Banna (1966–2018) lever på ny plate.

Aslaug Olette Klausen

MOTSTANDSKAMPSANGER: Rim Banna, avbildet på et av mange Norgesbesøk, i 2008. Det langvarige samarbeidet med Kirkelig Kulturverksted, og norske musikere som Bugge Wesseltoft, setter preg på hennes musikalske testamente. FOTO: TOM HENNING BRATLIE Tom Henning Bratlie

Rim Banna

Voice of Resistance

Checkpoint 303, Bugge Wesseltoft

24. mars i år døde Rim Banna. Artisten fra Nasaret ble 51 år. Før hun skulle gi tapt for kreften rakk «Palestinas stemme», som produsent og plateselskapsmann Erik Hillestad gjerne kalte henne, å spille inn et siste album. «Voice Of Resistance» er ute nå, på Hillestads Kirkelig Kulturverksted (KKV). Samarbeidet med det norske plateselskapet, og en rekke norske artister, begynte tidlig på 2000-tallet. Hennes egen karriere strekker seg imidlertid tilbake til 1980-tallet. Gjennombruddet kom tiåret etter, og i Europa skulle hun altså bli et kjent navn både før, men særlig etter den arabiske våren. Hennes musikk blir ofte regnet som en sentral del av revolusjonens soundtrack.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

På vei steder!

Sterk «debut»: Med tydelig røst der andre countrysangere tier.

Tom Skjeklesæther

ASHLEY MCBRYDE: Har på alle vis en fremtoning som gir autoritet til sangenes fremstilling av den rurale arbeiderklassens liv i 2018, inkludert «the dark side of the country», som det heter i den brutalt ærlige dop-balladen «Livin’ Next to Leroy».FOTO: ALYSSE GAFKJEN

Ashley McBryde

Girl Going Nowhere

Atlantic/Warner Music Nashville

«Det er en dum idé. Det kommer ikke til å skje, du bør sørge for å ha en ‘back up-plan’!» Uttalelsen falt for mange år siden, da mattelæreren til Ashley McBryde, hjemme i Arkansas, spurte klassen hva de skulle gjøre når de ble voksne, og lille Ashley fortalte at hun ville dra til Nashville for å bli låtskriver.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Album

Frihetens regning

En ny start: Amen Dunes fjerde er en god dørvei til en fengslende katalog.

Arvid Skancke-Knutsen

DAMON MCMAHON: Primus motor i prosjektet Amen Dunes, i den grad at det ofte omtales som et rent pseudonym og soloprosjekt. Men to andre faste bandmedlemmer er også med. FOTO: MICHAEL SCHMELLING

Amen Dunes

Freedom

Sacred Bones/Playground

På det aller første sporet på sitt fjerde album med (eller som) bandprosjektet Amen Dunes siterer Damon McMahon den amerikanske abstrakte maleren Agnes Martin, som led av schizofreni, og tilbragte store deler av livet i isolasjon i ørkenen: I don’t have any ideas myself / I have a vacant mind. Og så går han rett og slett videre til å lage en av årets beste plater så langt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn