«Kapitulasjon er det vakraste ordet i det tyske språket.» Med denne opningssetninga i tysk voiceover og i norsk omsetjing på skjerm, set regissør Angelina Stojcevska både eit støkk i salen, og ein standard for framføringa av Friedrich Dürrenmatts «Meteoren» på Trøndelag Teater. For «kapitulasjon» tyder langt meir enn det openberre. Her er det snakk om total underkasting, eller hovudpersonens lengt etter å få døy; den endelege frigjeringa. «Meteoren» (1965) av Friedrich Dürrenmatt (1921 – 2000) er ikkje spela så ofte, men likevel interessant av di det er det mest sjølvbiografiske han har skrive. Og som mye av produksjonen hans, er det ein eksistensiell og svart tragedie kledd i farsens formspråk.