Vi står overfor en stor økning i gruppen av unge som søker kjønnsbekreftende behandling. At noen av dem sliter med utfordringer som psykiatrien vanligvis befatter seg med, er ikke noe nytt. Vi i det sexologiske miljøet, som har jobbet lenge med dem som nå skal kalles personer om opplever kjønnsinkongruens, kjenner godt igjen utfordringene og problemstillingene. Endringen er antallet, og at flere åpent erklærer at de ikke føler seg hjemme verken som kvinner eller menn.