Jeg drømmer om et språk jeg kan skrive uten å tenke på åssen jeg blir oppfatta bare ved de grammatiske formene jeg bruker. Broen, broa, brua, bruen. Jeg kunne skrive dansk uten at jeg følte at jeg forråder min egen bakgrunn. Skal jeg skrive ble eller blei. Jenten er helt uaktuell. Krig, klima og kjærlighet. Det er språket jeg skal bruke til å være her til å snakke om og med og til. Hvis jeg ikke tør å stå opp for språket mitt, tør jeg da å stå opp for motstand mot krig og miljøødeleggelse. Det var vel å trekke det litt langt.