På slutten av 1700-tallet laget Jan van Rymsdyk en serie medisinske illustrasjoner til William Hunters bok «Anatomy of the Human Gravid Uterus» (utgitt 1774). Boka kom til å endre forståelsen av den gravide kroppen, samtidig ble Rymsdyk kritisert for å tegne for livaktig; dette var ikke kunst, bare kopiering av virkeligheten. 244 år seinere er livaktigheten fortsatt rystende, ikke minst når man vet at illustrasjonene er basert på studier av virkelige menneskekropper – nylig avdøde gravide kvinner og de lubne fostrene de akkurat ikke rakk å bære ut i livet.