En sitrongul bok

Av og til hører man om mennesker som blir tildelt merkelappen «karismatisk». Det er gjerne en person med magisk tiltrekningskraft og usedvanlig utstråling. Fram til 2015 har jeg med hånda på hjertet kunnet si at jeg aldri har støtt på en slik støpning. Men for ganske nøyaktig tre år siden skjedde noe som forandret alt.

Det heter seg at første gang, det gir mang en småting rang. Vi som husker en del førstegangsopplevelser synes nok at ordhellet er oppskrytt. Her skal det slås et slag for gang nummer to. Som når du ser en film om igjen og oppdager dører til vendepunkt og forandring. Her en natt sendte NRK om igjen «De andres liv», en film om Stasi-agenten som skulle få has på den feterte dramatikeren Dreymann i DDR (1949–89). Og bimotivet er ikke at minister Hempf tiltvinger seg sex med Dreymanns kone, DDRs stjerneskuespiller Sieland.

På slutten av 1700-tallet laget Jan van Rymsdyk en serie medisinske illustrasjoner til William Hunters bok «Anatomy of the Human Gravid Uterus» (utgitt 1774). Boka kom til å endre forståelsen av den gravide kroppen, samtidig ble Rymsdyk kritisert for å tegne for livaktig; dette var ikke kunst, bare kopiering av virkeligheten. 244 år seinere er livaktigheten fortsatt rystende, ikke minst når man vet at illustrasjonene er basert på studier av virkelige menneskekropper – nylig avdøde gravide kvinner og de lubne fostrene de akkurat ikke rakk å bære ut i livet.

Akkurat nå

NY I LIVET