I sitt innlegg 23. januar vrir og vrenger Aud Farstad mine synspunkt til det ugjenkjennelige. Hun skriver at jeg mener nynorsk er et «kunstspråk». Nynorsk er like lite kunstspråk som bokmål er det. Nynorsk har sine regler, bokmål har sine – og sånn må det nesten være, om vi skal forstå hverandre i skriftlig form. Det jeg har kalt kunstspråk, er det muntlige, normerte språket. Den typen nynorsk som ikke fins andre steder enn på Det Norske Teatret. Det samme mener jeg om de mest outrerte formene for riksmål som tidvis praktiseres i NRK.