Stortingets utdannings- og forskningskomité behandlet tirsdag et forslag fra SV om å forby profitt på barnehagedrift. I valgkampen sto Rødt og SV alene om å kreve slutt på barnehageutbytter, men siden valget har det vært bevegelse i Arbeiderpartiet.
Martin Henriksen, som sitter i komiteen for Ap, varslet i Dagbladet mandag at Ap nå er imot store utbytter i barnehagene.
– Vi må hindre en utvikling der barnehager blir spekulasjonsobjekter for store investorer. Da må vi gjøre reglene tydeligere, og verne om de ideelle og barnehagene som ikke tar ut store utbytter, sier Henriksen til Klassekampen.
Kristelig Folkeparti er også kritiske til høy profitt i barnehagene. Etter at regjeringen i høstens valg ble til en mindretallsregjering uten samarbeidsavtale, trenger de rødgrønne bare KrFs støtte for å påføre regjeringen nederlag i saken.
FELLESSKAP: Opposisjonen kritiserer barnehageprofitt. Tom Henning Bratlie
KrF vil ikke ta stilling til eventuelle lovendringer før de har fått resultatene fra en pågående utredning om profittstrømmene i velferdstjene. Men sammen med Ap, Rødt og SV stemte de for at regjeringen skal utrede et juridisk skille mellom ideelle og kommersielle aktører i barnehagene. Det ble også flertall for å utrede hvordan ansatte i private barnehager kan sikres arbeids-, lønns- og pensjonsvilkår minst på nivået til det offentlige.
SV tolker dagens møte som et viktig skritt i riktig retning.
– Jeg er redd dette ikke er forplikter nok, samtidig er jeg jo svært glad for at vi er kommet så langt vi er kommet, sier Mona Lill Fagerås, stortingsrepresentant for SV.
Bjørnar Moxnes i Rødt mener mye kan vedtas uten flere utredninger.
– Et klart flertall vil gi kommuner rett til å prioritere ideelle barnehager. Vi vil kreve at regjeringen trekker tilbake instruksen som forbyr dette, sier han.
Skipsfart
Rekord for norske skip
Per-Helge Berg, NTB
FÅR FLERE VENNER: Lasteskip utenfor Klepp. Johansen, Carina
Ved utgangen av januar var det registrert 600 skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det er det høyeste antallet siden 2008. Fram til 2015 var skipsregisteret preget av nedgang. I 2014 var det 522 skip. Registeret ble opprettet i 1987 for å sikre et konkurransedyktig alternativ for norske utenriksrederier.
I 2016 myket regjeringen opp reglene for registrering i NIS, og nå konstaterer sjøfartsdirektør Olav Akselsen at 54 av skipene som har flagget inn i NIS siden januar 2016, kan knyttes direkte til disse endringene.
– Dette er en veldig gledelig nyhet for den maritime næringen i Norge, og med økt tonnasje får vi større slagkraft i internasjonale maritime fora. En flåte i vekst kan også bidra til muligheter for norske sjøfolk, sier Akselsen.
Endringene som regjeringen innførte i 2016, innebar blant annet en oppmykning av fartsområdebegrensingene. I motsetning til skip registrert i det ordinære norske skipsregisteret (NOR), kunne nemlig ikke NIS-registrerte skip føre last eller passasjerer mellom norske havner, men nå kan NIS-skip det. Etableringen av NIS førte også til at norske skip som ble driftet fra Norge av norske rederier, kan ansette utenlandsk mannskap som får lønn på hjemlandets lønnsvilkår.
Regjeringen styrket også tilskuddsordningen for ansettelse av norske sjøfolk på NIS-registrerte skip.
Leder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, er mer skeptisk på hva dette betyr for norske sjømenn tross økt tilskuddsordning.
HARDE TAK: Amnesty advarer regimet mot å bruke unntakstilstanden til å slå ned på opposisjonen. FOTO: Mohamed Sharuhaan, AP/NTB Scanpix Mohamed Sharuhaan
Etter demonstrasjoner som endte i sammenstøt med politiet og hæren, innførte president Abdulla Yameen Gayoom mandag to ukers unntakstilstand på Maldivene. Det gjør det mulig å pågripe folk uten lov og dom, og begrenser retten til å delta på møter og demonstrasjoner.
Amnesty International går hardt ut mot Yameen, og advarer regimet mot å bruke unntakstilstanden for å slå ned på opposisjonen i landet.
Det hele startet med at maldivisk høyesterett torsdag i forrige uke frikjente den tidligere presidenten Mohamed Nasheed. Retten påla også regimet å slippe fri politiske fanger, og gjeninnsatte tolv parlamentarikere som var blitt sparket ut av parlamentet etter å ha gått over til opposisjonen.
– Folket har fått nok av dette kriminelle og ulovlige regimet. Yameen må øyeblikkelig trekke seg som president, sa Nasheed til BBC.
Autoritære grep
Politisjefen i Maldivene uttalte etter dommen at politiet ville iverksette kjennelsen fra høyesterett. Kort tid seinere ble politisjefen avsatt, skriver BBC.
Søndag forsøkte Yameen å redde seg ut av situasjonen ved å åpne for nye valg før perioden hans går ut i november i år. I en offisiell uttalelse sa han at han var villig til «å la folket bestemme hvem som skal styre landet». Men uttalelsen var «for lite, for sent» – og opptøyene i gatene fortsatte. Mandag erklærte han dermed unntakstilstand.
Mohamed Nasheed Alastair Grant
Yameen, som vant et heller tvilsomt valg i 2013, har blitt stadig mer autoritær.
I går ble Abdulla Saeed og Ali Hamid, to av landets fire høyesterettsdommere, arrestert. Det er uklart hva de er siktet for. Den tidligere presidenten Maumoon Abdul Gayoom, som nå har slått seg sammen med opposisjonen, er satt i husarrest.
Parlamentet skulle samles førstkommende mandag, men det er nå utsatt på ubestemt tid. Med de tolv parlamentsmedlemmene som høyesterett beordret gjeninnsatt i parlamentet, mister Yameens parti flertallet i parlamentet til opposisjonen.
Opposisjonen har gjentatte ganger forsøkt å få Yameen stilt for retten for korrupsjon, men har mislyktes. Med parlamentsflertall frykter Yameen at opposisjonen vil lykkes med å stille ham for retten.
Styrtet valgt leder
Maldivene var styrt av Maumoon Abdul Gaymoon, halvbroren til sittende Gaymoon, i 30 år, før landet fikk sitt første demokratiske valg i 2008. Mohamed Nasheed vant valget og ble landets første demokratiske president.
Nasheed ble avsatt i 2012, i det som er blitt beskrevet som et kupp. I det kontroversielle 2013-valget stilte han som motkandidat mot Yameen. Etter første valgrunde sikret Nasheed seg rundt 45 prosent av stemmene, mens Yameen fikk litt over 25 prosent.
I andre valgrunde vant Yameen med 51 prosent, men høyesterett fant et høyt antall ugyldige stemmer, og opposisjonen protesterte mot valget. Det hindret ikke Yameen fra å bli president.
Nasheed ble året etter valgt til leder for Det demokratiske partiet. I 2015 ble han stilt for retten og dømt til 13 års fengsel for terrorisme. Amnesty mente dommen var politisk motivert. Nasheed fikk asyl i Storbritannia, der han bor i dag. Han ber folk motsette seg Yameens regime.
Klar beskjed til mediene
Flere medier har fått klar advarsel fra myndighetene om at om de «truer nasjonal sikkerhet», vil de bli stengt ned.
Allerede mandag meldte avisa Maldives Independent at nettsida deres er under angrep. På Twitter skriver avisa «Vi kan for tida ikke rapportere nyheter på sida vår».
Raajje TV, en tv-kanal med bånd til opposisjonen, tvitrer at de kan bli stengt når som helst, men at de vil «fortsette å jobbe for folket til det siste».
Den nasjonale komiteen for beskyttelse av journalister ber i en uttalelse myndighetene om å «øyeblikkelig stanse forsøkene med å få kontroll over mediene».
USA og Storbritannia har uttrykt bekymring. Det amerikanske sikkerhetsrådet skriver i en Twitter-melding at «verden følger med».
