Menneskehjernen er ikke en datamaskin. Måten vi ser og forstår verden på, er tett knyttet til kroppen.
Når vi våkner og åpner øynene, virker det så enkelt: At vi registrerer tingene rundt oss, og at hjernen legger disse dataene til rette slik at vi kan oppfatte verden der ute – slik den er. Og dette gjelder uansett om vi bare sitter der og tar imot inntrykkene, passivt, eller om vi reiser oss og rusler rundt. Hvordan kunne det vært annerledes? Verden er vel den samme, okkesom?