Terje Engen minnes Tine Valand og Somebody’s Darling, et norsk plateeventyr av de helt sjeldne.
Vantro mottok jeg meldingen om at Tine Valand, etter en lang tids tapper kamp mot kreften, sovnet stille inn på Lovisenberg 18. januar.
Et eventyrlig liv tok slutt forrige tirsdag. For konturene av livsløpet til Hugh Masekela, i pressebyråkortformen den ble oppsummert på nyhetssendingene forrige uke, fulgte virkelig folkeeventyrets dramaturgi, inkludert en slags tilsynelatende lykkelig slutt da apartheid-trollet som sendte den sør-afrikanske trompetisten i tredve års eksil var nedkjempet (selv om hans mer personlige demoner, i form av langvarig rusmisbruk, ikke lot seg overvinne før langt senere i livet). Musikerkarrieren begynte til overmål da den britiske anti-apartheid-aktivisten (og senere biskopen) Trevor Huddleston ga den musikkinteresserte fjortenåringen en trompet i 1953, en kraftfull illustrasjon av hvor enorme ringvirkninger én enkel vennlig gest kan få, også musikalsk sett.