Kor det kunne gå så lenge før svullen sprakk, vert det spurt. No fløymer det blod og våg i spaltene. Ukulturar og trakassering av ymist slag er kommen i dagen. I arbeidsliv, parti, organisasjonar. Og vi som ikkje trudde, og her hjå oss! Har det ikkje vorte sagt ifrå? Vart det sagt ifrå til dauve øyre?
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Hu: Aasne Linnestå vender seg ikke vekk fra verden. Tvert imot tar omgivelsene gjerne bolig i personene hun skriver om.
Å TILHØRE VERDEN
Intervju
Det farer en villskap gjennom Aasne Linnestås nyeste diktsamling, «Hu». Gjennom diktene, gjennom jenta i diktene og den norske fjellheimen hun beveger seg i. Eller er det naturen som beveger seg i henne? Grensene virker uklare, eller kanskje heller irrelevante, «hu» som bebor disse diktene er en som krysser grenser, «for det ene og siden det andre». Og overskridelsen, skriver Linnestå, får dalen til å åpne seg, «like langbeint og skrevende».