Representasjon og ære
Fellesskap: Å vere representant for ei gruppe er ikkje alltid ei tvangstrøye. Det kan også vere retten til å vere den ein er – og stolt av det.
Zeshan Shakars debutroman «Tante Ulrikkes vei» har skapt begeistring hos mange, og med rette: Det er ein særs god debut – kanskje rett og slett den store, norske innvandrarromanen vi har venta på? I det siste spørsmålet har Morgenbladet-kritikar Bernhard Ellefsen teke dissens, altså spørsmålet om det er ein heider å bli gitt denne nemninga: «Å representere er vel toppen av ufrihet», skreiv han 10. november i fjor. «Allerede fra første side viser Zeshan Shakar seg å ha et glødende ironisk forhold til innvandrerromanen som idé, og den tyngende oppgaven med å representere.»
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent